Vi har vel alle tenkt tanken at dette skulle jeg ikke sagt ja til å gjøre. Det er den presentasjonen som viser seg å bli et sant mareritt. Jeg kan stoffet, men hvordan presentere slik at det blir bra? Om du har vært på kurs i presentasjonsteknikk har du lært om kroppspråket, om stemmebruk og sikkert litt om retorikk. Det virket så greit på kurset, men nå føler du deg sånn passe uttafor. Frykt ikke!Her kommer litt førstehjelp. Det du skal tenke på er tre ting:
ORD - MUSIKK - DANS
Språket er selve basisen i all kommunikasjon. Ordene er ditt budskap, det du vil formidle. Her har vi som regel full kontroll. Å sette ordene sammen slik at mottager husker og gleder seg over budskapet er imidlertid en kunst. I retorikken har vi flere gode verktøy. Gjentagelse regelen som gir deg lov til å gjenta ord, deler av en setning osv TRE ganger. For det første, for det andre, og for det tredje.
Musikk i denne sammenheng har ikke så mye med lyden på PC'n å gjøre. Denne gangen er det hvordan du bruker stemmen. Det å legge trykk på de rette stedene, eller å dempe stemmen gir en fantastisk virkning. Pass bare på at det er en sammenheng mellom hvor du trykker eller demper i forhold til budskapet. En fantastisk taler som behersker denne kunsten er tidligere LO sjef Yngve Hågensen. Musikken forteller deg også hvor du skal legge inn pauser, slik at vi som hører på får mulighet til å la budskapet synke inn.
Nå har du siker forstått at dansen i denne sammenheng er ditt kroppspråk. Vær bevisst hvordan du bruker dine hender, hvordan du beveger deg, og hvordan du har øyekontakt med dine kunder eller publikum. Velg en form som passer deg. Det er viktig at du er ekte i det du gjør. Om ikke vil det lyse lang vei, og din troverdighet forsvinner. Om du rakk å bygge den opp.
Det siste jeg vil du skal huske før du presenterer er å trene, trene og trene. Ordtaket "øvelse gjør mester" lever i beste velgående.
Da gjenstår det å ønske deg lykke til!
Trenger du eller din organisasjon hjelp til å trene på presentasjoner finner du hjelpen på www.fjeldet.com.
